Adolf Skramstad (25.5.1865 – 3.2.1927)

Adolf Skramstad

Adolf Skramstad i samtale med geit. Fotografiet er høyst sannsynlig tatt i Nittedal, muligens rundt 1925.

 

 

Her kan du få en oversikt over alt forfatteren Adolf Skramstad skrev, lese noen av hans brev, se bilder av ham, lese noen av fortellingene hans og litt mer.

Adolf Skramstad in memoriam

Av Lars Jorde

Med Skramstad er en sjelden personlighet faldt bort. Han var selvopofrende saa langt som det var mulig. Han slet - og slet virkelig saa vondt for sit arbeide, ikke bare for sit virke som forfatter, men også for sin utvikling som menneske. Jeg hadde da jeg kjendte ham i hans bekynrede indesluttede kamp for tilværelsen ofte rent vondt av ham. Han likte ikke egentlig, at andre blandet sig ind i hans ting. Hans selvopholdelsesdrift var hans styrke.

Han gik altid paa turer – i skogen og paa landeveien, glad naar han møtte og fandt et skikkelig menneske, pratsom med sin jevne.

Han var en modig mand i mange stykker og holdt haardhændt paa sine meninger. Det var Skramstad som klippet op ørneburet i parken, og slap ørnene ut og med straf for øie i vidners nærvær. Nils Collett Vogt har reist ham et minde i en av sine bøker i den anledning - uten at nærvne navn netop. – Han var avholdt av mange, slet for at «slaa igjennem» og han klarte det. Hans sidste bok Kapelæin Palerud synes jeg er hans overlegent beste. –

Og netop nu da solen sendtesine skjønne og milde straaler over hans ofte saa graa dage – – gik han –.

Mange vil savne Adolf Skramstad.

Minneordene sto i Gudbrandsdølen, 10. februar 1927

 

Adolf Skramstad

Vet du om brev eller har du andre opplysninger om Adolf Skramstad?

 

adolf skramstad: fortellinger

Radaktør i Jernbaneavisen

Den 1. januar 1889 ble Adolf Skramstad ansatt som redaktør i Jernbaneavisen. Her skrev han så kvasst og frimodig at han ble avsatt ved årets utgang! Han rakk å slå seg løs i en rekke friske artikler der han fikk sagt noen sannhetsord om både funksjonærene og autoritetene. Frykten og feighetens ånd rider ennå etatens underste lag som en mare, og han gir jernbanens ledelse det råd å stige ned fra sin høye hest og ta sine underordnede med på råd. Han skriver om den militære ånd som ikker er fremmed innen etaten, og han peker på konduktørenes farefulle arbeid. I artiklen Oppsagt fra oktober 1889 skriver han om oppsigelsen, og han fratrer den 1. februar neste år, "deretter vil Jernbaneavisen gå over i mer lojale hender og bli en pen og pyntelig avis som ikke tenker å gjøre en katt fortred." Deretter opprettet han fra 1.juli 1890 Norsk Jernbaneblad, der han ofte etterlyser behovet for organisering blant jernbaneansatte. Politisk ser det ut til at mannen heller mot partiet Venstre. Han skriver at Norsk Jernbaneblad vil stå på et frisinnet standpunkt, og bruken av ordet frisinnet identifiserer mannen og avisa i retning Venstre. Avisa fikk kort levetid, til 1. mars 1891.
Kilde: Hans Amundsen: Norsk Jernbaneforbund gjennom 60 år (1952, s. 46-52) via Ragnar Kokkvoll.

  • HAMAR ARBEIDERBLAD: I år kan vi feire Skramstad Forfatterjubileum: Det blir ikke noe som Prøysen-jubileet i år, men Adolf Skramstad bør da fortjene et glass Champagne?
    Les saken i Hamar Arbeiderblad!

 

Adolf Skramstad i bilder

Adolf Skramstad (1865–1927).

Adolf Skramstad ca 1920-årene.

Dagmar Skramstad med tante Hulda og onkel Adolf Skramstad

Adolf Skramstad med kona Hulda (i midten) og niesen Dagmar.

Forfatter med geit: Adolf Skramstad, kanskje ved huset sitt i Nittedal.

 

Har du bilder av Adolf Skramstad? Ønsker du å dele noen av dem med resten av verden?

 

Ingrid Bø, Hans Kolstad, Karl Løkke, Hulda og Adolf Skramstad.

F.v.: Ingrid Bø f. Kolstad frå Lesja, mor til Kr. Magnus, Hans Kolstad, hennes bror, Karl Løkke, kunstmaler f. på Lesja som fekk puffet til å gå kunstnarvegen av Anders Stokkeland, Hulda og Adolf Skramstad. Bildet kan være tatt 1912. Stor takk til Kristin Øveraas!

Viktige årstall i Adolf Skramstads liv

1889

Den 1. januar 1889 ble Adolf Skramstad ansatt som redaktør i Jernbaneavisen. Her skrev han så kvasst og frimodig at han ble avsatt ved årets utgang! Han rakk å slå seg løs i en rekke friske artikler der han fikk sagt noen sannhetsord om både funksjonærene og autoritetene. Frykten og feighetens ånd rider ennå etatens underste lag som en mare, og han gir jernbanens ledelse det råd å stige ned fra sin høye hest og ta sine underordnede med på råd. Han skriver om den militære ånd som ikker er fremmed innen etaten, og han peker på konduktørenes farefulle arbeid. I artiklen Oppsagt fra oktober 1889 skriver han om oppsigelsen, og han fratrer den 1. februar neste år, "deretter vil Jernbaneavisen gå over i mer lojale hender og bli en pen og pyntelig avis som ikke tenker å gjøre en katt fortred." Deretter opprettet han fra 1.juli 1890 Norsk Jernbaneblad, der han ofte etterlyser behovet for organisering blant jernbaneansatte. Politisk ser det ut til at mannen heller mot partiet Venstre. Han skriver at Norsk Jernbaneblad vil stå på et frisinnet standpunkt, og bruken av ordet frisinnet identifiserer mannen og avisa i retning Venstre. Avisa fikk kort levetid, til 1. mars 1891.
Kilde: Hans Amundsen: Norsk Jernbaneforbund gjennom 60 år (1952, s. 46-52) via Ragnar Kokkvoll.

1890

Et Udskud : fortælling

1897

18. april: AS melder seg inn i Unitarkirken, hvor Kristofer Janson er prest.

Fra hytte og skog : fortællinger

Smaagutter : Historier for Ungdommen

Paa bygden / fortælling

1898

Intell. Søndag:
Langt deroppe. Dikt.

1901

Jon Høje : fortælling

1904

Vaarflom

1905

1906

Mjøsen : reisehaandbog

26. mars holdt Adolf Skramstad et foredrag om "Lappe- og Renbeiteforholdene" i Arbeiderakademiet. (Klipp fra Lillehammer Tilskuer 24. mars 1906)

1907

«Som gammel Not- og Mælfisker fra Faaberg er jeg levende interesseret i Laagaasillas Ve og Vel og vil si Hr. Adolf Skramstad Tak, fordi han har slaatt til Lyd for en bedre Konserveringsmaade av Faabergs særskilte og eneeiede Nationalhelligdom. Ja, for det burde den være.» (Underskrevet: Joacim. Gudbrandsdølen 18. desember 1907)

1909

I peiskroken : historier

Theaterkatten (Humoristiske småstykker samlet av Olaf Krohn). Adolf Skramstads bidrag: Skuffet Kjærlighed. Dikt.
Førstelinje: «Paa Grangrenen sad der en Kraakemadam.»

1910

I solvæggen : nye historier

1911

I Kvældingen : nyeste Historier

1912

Sambygdinger : historier

1913

I vidunderlandet : historier (inneholder «Et efterord om hedemarksmaalet».

Oppi aasmarka : fortælling

Ledig jord. Priser, dyrkningsomkostninger m.v.
Til veiledning særlig for vordende smaabrukere

Cover Adolf Skramstad: I vidunderlandet

1914

Eventyr om skogens dyr

I storbygda : fortælling

1915

Folk og fæ : nye historier av Hans Moa
Det koselige hjørne : norsk humør
Første samling. (bidrag)
Lyngblomster
12. samling / udgit av Lærernes vennekreds i Kristiania (bidrag)

1916

I gard og grænd

1917

Mange slags folk : historier

Oplændinger : fortællinger

1918

Godtfolk : fortællinger

Skrønebog : muntre historier af forskjellige forfattere
Antologi. Bidrag av: Sivle, Sfinx, Bojer, Tvedt, Seland, Finn Fogg, Stub Wiberg, Koren-Wiberg, Adolph [sic!] Skramstad, Kvænnavika etc.
Chicago 1918

1919

Landsens folk : fortællinger
Frifanter : historier

1920

Gjeltgutten : fortælling

1921

Venner og grander : historier

Fra dyrehaven

1922

En Foregangskar

Paa videvanke : skildringer

1923

Helg og søktn : fortællinger

1924

Gjet-Pær : fortælling

Kjens folk : skildringer

1925

Medmennesker : historier

1926

Kapellæin Palerud : prestgardsliv paa Hemarka i 1860-70

1927

Skramstads beste : historier

Jul i bygden
1927
Julelag på bygda. Dikt.
Førstelinje: Det var her et åre like etter jul …

1977

På folkemunne. 28. samling
Med Adolf Skramstad som gjest
Oslo 1977

Adolf Skramstads adresser

27. mai 1886

Hamar

20. mars 1890

Lerfallsgaten 9

29. juli 1891

(pt. Kjøbenhavn)

30. juni 1893 Vi vet med sikkerhet at Adolf Skramstad befant seg i Oslo denne datoen, men ikke om han bodde der. Kristian Prestgard skriver nemlig i sin bok Fra Heidal til Decorah - veien jeg gikk: "Først den 30. juni reiste jeg fra Oslo. Jeg kjente ikke et liv i Oslo dengang. Men jeg traff helt uventet min skolekamerat fra Askov, Olav Åsmundstad, et par gode kjenninger fra Heidal og min venn fra Hamar, forfatteren Adolf Skramstad, bror av maleren Ludvig Skramstad. Alle disse fulgte mig ombord på gamle beryktede Angelo, så jeg fikk da noen gode ønsker med på veien."

22. desember 1893

(antakeligvis Hamar)

12. februar 1895

Skovveien 16 II

8. april 1896

(pt. Hamar)

2. september 1896

(pt. Hamar)

Midten av 1890-årene "Jeg lærte ham aa kjende i midten av 90-aarene; vi opholdt os begge paa Lillehammer dengang"
(Adolf Skramstad i nekrolog over Anders Stokkeland)

30. juli 1898

(pt. Kristiania)

1900

Fra folketellingen 1900
Kommune: Kristiania
Kommunenummer: 0301
Gatenavn: Munkedamsveien 78
Antall personer registrert på bostedet: 1.
Redaktør af "Arbeideren"
Kilde: http://www.rhd.uit.no/folketellinger.html (død lenke nå)

14. juli 1901

Munkedamsveien 78

27. juni 1912

Grefsen

6. mars 1913

Grefsen

1913-17  

24. september 1917

Hellerud, Østre Akers landpost, rute 9

30. mars 1925

[Brandli?] i Nittedal

9. april 1926

Nittedal

 

 

Vet du om brev eller har du andre opplysninger om Adolf Skramstad?