Noen fragmentariske utdrag av romanen Kvinne med bananer
- Misforståelsen
- Candy Girl
- Sinnssyk fiolinist
- Inhalere
- Avdødes ønsker
- Fødselskanalen
- I tilfelle amputasjon
- Mors føleri
Handlingen i Kvinne med bananer
En forhutlet korrekturleser med forstoppelse og en kolossal morsbinding oppsøker et sykehus for å drive research til en roman han skal lese korrektur på. Der kommer han i kontakt med en lunefull pike i et kioskhull, en vaktmester som sliter med å få liv i en kran, den maktsyke terapeuten Bløgging og en kvinne uten vibrovagina. Researcharbeidet blir vanskeliggjort blant annet av hans inderlige ønske om å gjenforenes med faren og en stadig økende skyldfølelse fordi han ikke får somlet seg til å ringe hjem til moren og fortelle at han blir forsinket til middag.
Enkelte anmelderstemmer
Jannike Kampevold Larsen i Kritikkjournalens skjønnlitteraturnummer 1993
[…]
Her, mot slutten, forstummer den satiriske latteren fra den
første delen av romanen. Slutten, med sine nitide
beskrivelser av lik, blod, gravforordninger og kistemål,
har i sin brutalitet det jeg vil kalle et tekstlig overskudd.
Som Mark, beveger også teksten seg mot et «fall»,
uten mulighet for tilflukt eller redning: «Må jeg
fortelle mer?»
Håvard Syvertsen i Vagant 4/1993
[…]
Skramstad er så god at språket hans fort kan
bli manér. Det er en desperasjon i boka som truer
med å forsvinne i entertainment. Det er rasende morsomt,
men noen ganger under lesinga blei jeg litt trøtt.
I lengden er det ikke nok å le. På tross av sin
underholdningsverdi blir boka litt lang. Språket befinner
seg på et ironisk nivå som nesten fungerer for
godt. Etter hvert blir det litt repetisjon. Jeg blei sittende
og lengte etter at det skulle sprekke opp litt.
[…]
Hilde Hjorth i Puls 19. november 1993
[…]
Personlig savner jeg enkelte steder en litt lunere humor.
Men på den annen side; hovedpersonen er jo en sær Ødipus,
så hva annet kan man egentlig forvente?
Debutant Per-Erik Skramstad har et godt språk og god fortellerevne, men jeg håper likevel hans neste bok ikke blir så «informerende». Leksikoneffekten; disse lange passiarene med definisjoner, bør etter min mening ikke slite leseren helt ut.
Jeg tror dette er en forfatter vi vil høre mer fra senere. Han har i alle fall overbevist meg om at han ikke akkurat er typen som vil mangle ideer.
Les flere utdrag fra kritikernes dom her