Mors føleri

For et par timer siden var mor innom på besøk. Hulkende sa hun at hun ikke ante hva forskjellen mellom kirurgisk stål og vanlig rustfritt stål besto i. Visittidene må overholdes. Jeg synes hun kommer oftere og oftere. Hun hadde med seg konfekt, frukt og den sedvanlige buketten med røde og gule tulipaner, men hun nektet å svare på mine gjentatte spørsmål om hun hadde fått hentet romanen på forlaget. Det er viktig at stilken skråskjæres, hvis ikke dør blomsten fortere. Jeg spurte om hun visste noe om hva slags gasser det er som gjør at liket svulmer opp, men hun ville ikke – eller kunne ikke – svare. Et faktabasert spørrespill av typen Geni er neppe noe for henne. Hun gråt stort sett under hele visitten, kom med selvbebreidelser og etterpåklokskap, sa at hun angret alt, ropte «Å, Mark! Å, Mark!», og alt det der føleriet jeg egentlig aldri har vært særlig begeistret for. Jeg så meg nødsaget til å få en av pleierne til å gi henne et par Meprobamat og følge henne ut da hun skulle hjem.

Dette er et utdrag av romanen Kvinne med bananer, utgitt av Per-Erik Skramstad på Gyldendal Norsk Forlag i 1993. Her kan du lese hva anmelderne mente: http://www.skramstad.no/per-erik-skramstad/banankritikk.htm

Noen utdrag fra romanen Kvinne med bananer (1993)

Epler og blomster - Mors føleri - Avdødes ønsker - I tilfelle amputasjon - Blod på tann - Anemiske rotter - Alt som var av søtt og godt - Styrke i motgang - Grensesetting - Inhalere - Brilleglassene - Lokalbedøvelse -

Jannike Kampevold Larsen i Kritikkjournalens skjønnlitteraturnummer 1993

[…]
Her, mot slutten, forstummer den satiriske latteren fra den første delen av romanen. Slutten, med sine nitide beskrivelser av lik, blod, gravforordninger og kistemål, har i sin brutalitet det jeg vil kalle et tekstlig overskudd. Som Mark, beveger også teksten seg mot et «fall», uten mulighet for tilflukt eller redning: «Må jeg fortelle mer?»