Identitet

Dette gjør utslaget. Man må ikke la seg overmanne av handlingslammelse. Jeg bestemmer meg for å gå lenger inn på området. Skal jeg ta av meg blazeren? I farten kan jeg ikke huske å ha opplevd en liknende hetebølge her til lands. Jo, jeg ...det beste vil nok være hvis jeg tar den av meg. Jeg er gjennomvåt av svette. Min svettelukt ... jeg tror jeg har belegg for å hevde at den er blant de verste i verden, slik virker det i hvert fall på kollegaene mine ... mine kollegaer på korrekturavdelingen. Men det er rart med det, da far døde overtok jeg alle klærne hans, og det er liksom ikke bare-bare å ta dem av seg heller, for du vil liksom ikke såre far heller, på en måte. Diskré – med en armbevegelse som skal få eventuelle folk i nærheten til å tro at jeg klør meg på pannen med overarmen – lukter jeg meg under armen. Som vanlig kan jeg konstatere en bitende sterk svettelukt, stram som en tvangstrøye, hvis det går an å bruke et sånt bilde. Når sant skal sies, har jeg aldri verken sett særlig godt ut eller luktet videre godt. Hva lukten angår, kan jeg her ramse opp dårlig ånde (særlig om morgenen), generell svettestank fra armhulene, ubeskrivelig fotsvettelukt (hvilket Hugo på jobben mener skyldes at jeg alltid har på meg tette sko) og en karakteristisk rumpelukt som følge av dårlig intimhygiene (mors ord). Jeg tenner meg en sigarett for å døyve den stramme svettelukten. Hvilken parfyme foretrekker kvinnen? Poison? Obsession fra Calvin Klein? Anaïs Anaïs’ Cacharel? Cacharel har for kvinnen alltid vært som en levende blomst. Et mykt, delikat utseende, et kronblad, et blikk, fylt med følelser, munnen som en rødmende drøm ... eller hva med 4711s utvalg? Elizabeth Arden, lever hun fortsatt? Eller er hun kun en fiktiv person? Jazz? Chanel? Bør man ha Björn Borg under armene? Boss? Lagerfeld? Spørsmålene er flere enn man klarer å besvare. Er det uhygienisk å bruke tamponger i stedet for bind? Hvor på kroppen bruker kvinnene talkum? Trésor fra Lancôme – finnes den i en variant for menn også? Er Knowing fra Estée Lauder det jeg bør satse på å kjøpe til den jeg elsker? Hvordan finner menn ut hvilket merke de skal kjøpe til sin utkårede?

Er det sant at jeg likner på Omar Sharif?

Handlingen i Kvinne med bananer

En forhutlet korrekturleser med forstoppelse og en kolossal morsbinding oppsøker et sykehus for å drive research til en roman han skal lese korrektur på. Der kommer han i kontakt med en lunefull pike i et kioskhull, en vaktmester som sliter med å få liv i en kran, den maktsyke terapeuten Bløgging og en kvinne uten vibrovagina. Researcharbeidet blir vanskeliggjort blant annet av hans inderlige ønske om å gjenforenes med faren og en stadig økende skyldfølelse fordi han ikke får somlet seg til å ringe hjem til moren og fortelle at han blir forsinket til middag.

Om forfatteren

Per-Erik Skramstad har utgitt romanene Kvinne med bananer og Sprutbrekning hos spedbarn. Han arbeider som frilans webredaktør og webutvikler (Webkommunikasjon.no). Skramstad er redaktør for operanettstedet Wagneropera.net (Richard Wagner) og rettskrivningsnettstedet Korrekturavdelingen.no.

Øystein Norges litteraturhistorie, bind 8

Som Lund og flere andre gir han i romanen Kvinne med bananer (1993) en kritisk framstilling av vår artifisielle verden og det som i postmoderne tenkning er blitt kalt vår hyperreelle verden av bilder og medieskapte illusjoner. Handlingen starter med at korrekturleseren Mark oppsøker et sykehus, angivelig for å drive research i forbindelse med en roman han skal lese korrektur på. Det viser seg imidlertid snart at dette er et bedrag. I virkeligheten skal han legges inn på en psykiatrisk institusjon. Mark er således en upålitelig jeg-forteller - en selvbedrager og en fremmedgjort person som forsøker å holde verden på avstand. Dette er ikke til hinder for at han andre ganger med stort klarsyn avdekker ubehagelige sider ved vårt (medie)samfunn. Med sin dype fascinasjon av medier og reklame, av alt det lettvinte og overflatiske som kjennetegner vår moderne konsumkultur, framstår han som en tidstypisk skikkelse. Enkelte kritikere sammenlignet ham imidlertid også med Oskar Matzerath i Blikktrommen av Günter Grass – på samme tid offer og refser, sårbar og brutal, klok og ondskapsfull. Kvinne med bananer er en roman om angsten for det virkelige, og konsekvent nok blir hovedpersonen til slutt innhentet av den samme virkelighet i de råeste og mest brutale former. Med nitide beskrivelser av blod, død, lik og gravsteder får forfatteren sagt tydelig fra om at virkeligheten er alt annet enn «hyperreell».

Les flere omtaler her

Håvard Syvertsen i Vagant 4/1993

[…]
Skramstad er så god at språket hans fort kan bli manér. Det er en desperasjon i boka som truer med å forsvinne i entertainment. Det er rasende morsomt, men noen ganger under lesinga blei jeg litt trøtt. I lengden er det ikke nok å le. På tross av sin underholdningsverdi blir boka litt lang. Språket befinner seg på et ironisk nivå som nesten fungerer for godt. Etter hvert blir det litt repetisjon. Jeg blei sittende og lengte etter at det skulle sprekke opp litt.
[…]

Per-Erik Skramstad er en norsk forfatter og frilans webredaktør/webutvikler.

Nettstedet er ut- og innviklet av Webkommunikasjon.no