Epler og blomster

Visne blomster, kranser og annet organisk avfall må legges i de kasser eller korger som er bestemt til dette, eller fjernes fra gravlunden. Det er forbudt å ta med løse hunder, og ekskrementene skal tas opp i dertil egnede hundeposer og kastes i søppelkassene. Det er forbudt å kaste varm aske i søppelkassene.

«Eplet faller ikke langt fra stammen,» sa jeg med rolig stemme til onkel Gösta da han besøkte meg i formiddag, men i disse dager kan en nesten ikke si noen ting til ham uten at også han begynner å stortute. Onkel Gösta har faktisk på sine eldre dager måttet amputere begge beina. Da han satte i å belje, visste jeg nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, for i vår familie har vi aldri vært vant til den slags, hvis en ser bort fra mors hysteriske raseriutbrudd og krampaktige gråteanfall, ledsaget av en nesten barnslig trang til å legge all skyld på meg, og i enkelte tilfeller også på far og onkel Gösta.

Urnegravene blir gjort i stand straks med gressplen og blomsterbed. Kistegravene derimot må ligge og synke, og det kan ta fra et halvt til trekvart år før de kan gjøres i stand. Det er forbudt å gjøre skade på plantninger eller på noen måte skade eller skjemme gravsteder. All kjøring inne på gravlundene må ha samtykke fra forstanderen. Dersom De ønsker å ha tilsyn med graven selv, spar De opp et bed så stort at det De planter fyller bedet. Det er vanskelig å gi noen generelle råd om hva en bør plante. Det en imidlertid ikke bør gjøre, er å plante mange slags planter i et lite bed, det har lett for å virke uryddig. Ukontrollert innvandring av såkalte asylsøkere er ingen tjent med. Nå har de også snart overtatt kontrollen over sykehuset her. Ett planteslag som dekker hele blomsterbedet gir den beste helhetsvirkning, både av den enkelte grav og av kirkegården som helhet. Av lave sommerblomster som høver godt til graver, kan nevnes ageratum, lobelia, isbegonia eller tagetes. Tagetes lukter temmelig sterkt. Av disse kan det passe med 9–12 planter i et bed på 60×40 cm. Av større planteslag høver det med 4–8 planter av pelargonia, fuksia, knollbegonia eller rose. De må vokte Dem vel mot å plante roser på skyggefulle steder eller under store trær. Stauder og krypende busker egner seg godt som beplantning ved gravsted. De kommer år etter år og greier seg med lite stell. Det er jo liksom litt viktig at den døde ikke er til altfor stort bry for sine etterlatte eller pårørende, eller hva en skal kalle dem.

Om forfatteren

Per-Erik Skramstad har utgitt romanene Kvinne med bananer og Sprutbrekning hos spedbarn. Han arbeider som frilans webredaktør og webutvikler (Webkommunikasjon.no). Skramstad er redaktør for operanettstedet Wagneropera.net (Richard Wagner) og rettskrivningsnettstedet Korrekturavdelingen.no.

Jannike Kampevold Larsen i Kritikkjournalens skjønnlitteraturnummer 1993

[…]
Her, mot slutten, forstummer den satiriske latteren fra den første delen av romanen. Slutten, med sine nitide beskrivelser av lik, blod, gravforordninger og kistemål, har i sin brutalitet det jeg vil kalle et tekstlig overskudd. Som Mark, beveger også teksten seg mot et «fall», uten mulighet for tilflukt eller redning: «Må jeg fortelle mer?»

Øystein Norges litteraturhistorie, bind 8

Som Lund og flere andre gir han i romanen Kvinne med bananer (1993) en kritisk framstilling av vår artifisielle verden og det som i postmoderne tenkning er blitt kalt vår hyperreelle verden av bilder og medieskapte illusjoner. Handlingen starter med at korrekturleseren Mark oppsøker et sykehus, angivelig for å drive research i forbindelse med en roman han skal lese korrektur på. Det viser seg imidlertid snart at dette er et bedrag. I virkeligheten skal han legges inn på en psykiatrisk institusjon. Mark er således en upålitelig jeg-forteller - en selvbedrager og en fremmedgjort person som forsøker å holde verden på avstand. Dette er ikke til hinder for at han andre ganger med stort klarsyn avdekker ubehagelige sider ved vårt (medie)samfunn. Med sin dype fascinasjon av medier og reklame, av alt det lettvinte og overflatiske som kjennetegner vår moderne konsumkultur, framstår han som en tidstypisk skikkelse. Enkelte kritikere sammenlignet ham imidlertid også med Oskar Matzerath i Blikktrommen av Günter Grass – på samme tid offer og refser, sårbar og brutal, klok og ondskapsfull. Kvinne med bananer er en roman om angsten for det virkelige, og konsekvent nok blir hovedpersonen til slutt innhentet av den samme virkelighet i de råeste og mest brutale former. Med nitide beskrivelser av blod, død, lik og gravsteder får forfatteren sagt tydelig fra om at virkeligheten er alt annet enn «hyperreell».

Les flere omtaler her

Hilde Hjorth i Puls 19. november 1993

[…]
Personlig savner jeg enkelte steder en litt lunere humor. Men på den annen side; hovedpersonen er jo en sær Ødipus, så hva annet kan man egentlig forvente?

Debutant Per-Erik Skramstad har et godt språk og god fortellerevne, men jeg håper likevel hans neste bok ikke blir så «informerende». Leksikoneffekten; disse lange passiarene med definisjoner, bør etter min mening ikke slite leseren helt ut.

Jeg tror dette er en forfatter vi vil høre mer fra senere. Han har i alle fall overbevist meg om at han ikke akkurat er typen som vil mangle ideer.

Les flere utdrag fra kritikernes dom her

Per-Erik Skramstad er en norsk forfatter og frilans webredaktør/webutvikler.

Nettstedet er ut- og innviklet av Webkommunikasjon.no