Avdødes ønsker

Mange tror at ting går av seg selv ved dødsfall, men det stemmer ikke. Før en velger urnegrav for eksempel, bør en tenke over om avdøde virkelig ønsket å bli kremert. Enn videre er det viktig å tenke over om det er noen i familien som ikke ønsker å bli kremert hvis de dør. I slike tilfeller kan en feste en grav for kiste selv om det til å begynne med er en urne som skal settes ned, men jeg orker ikke å komme nærmere inn på dette nå.

Jeg lurer på om mor stikker oppom senere i dag ... kanskje er hun nysgjerrig på hvor lenge rigor mortis holder seg før den forsvinner og liket blir slapt. I så fall ... nei, det kan vente.

Må jeg fortelle mer?

Må jeg fortelle om de rødfiolette likflekkene som utvikles i de lavereliggende delene av liket, det vil si der blodet renner ned og samler seg, kort tid etter at ... nå kunne jeg ha ringt på søster, men jeg er blitt voksen nå, tørr bak ørene, og man vil ikke være altfor mye til bry heller.

I de vanligste urnegravene er det – eller har jeg fortalt dette? – plass til 8 eller 12 urner i løpet av 15 år.

Det er ønskelig for de pårørende at urnen settes i grav så snart som ...

Ingen kan regne med å få gravsatt urner i den tiden av året det er tele i jorden.

De pårørende velger selv om de vil være til stede under urnenedsettelsen.

Det er imidlertid vanligvis ingen seremoni når urnen blir satt ned.

I de vanligste urnegravene – nei, det har jeg allerede fortalt ...

Må jeg fortelle mer?

Må jeg fortelle om de rødfiolette likflekkene som utvikles i de lavereliggende delene av liket for de pårørende at urnen settes ned som gjør at liket svulmer opp om de vil være til stede der blodet renner ned og samler seg under urnenedsettelsen er det vanligvis ingen seremoni hvor lenge rigor mortis holder seg før den forsvinner, og liket blir slapt.

Jannike Kampevold Larsen i Kritikkjournalens skjønnlitteraturnummer 1993

[…]
Her, mot slutten, forstummer den satiriske latteren fra den første delen av romanen. Slutten, med sine nitide beskrivelser av lik, blod, gravforordninger og kistemål, har i sin brutalitet det jeg vil kalle et tekstlig overskudd. Som Mark, beveger også teksten seg mot et «fall», uten mulighet for tilflukt eller redning: «Må jeg fortelle mer?»

Handlingen i Kvinne med bananer

En forhutlet korrekturleser med forstoppelse og en kolossal morsbinding oppsøker et sykehus for å drive research til en roman han skal lese korrektur på. Der kommer han i kontakt med en lunefull pike i et kioskhull, en vaktmester som sliter med å få liv i en kran, den maktsyke terapeuten Bløgging og en kvinne uten vibrovagina. Researcharbeidet blir vanskeliggjort blant annet av hans inderlige ønske om å gjenforenes med faren og en stadig økende skyldfølelse fordi han ikke får somlet seg til å ringe hjem til moren og fortelle at han blir forsinket til middag.

Øystein Norges litteraturhistorie, bind 8

Som Lund og flere andre gir han i romanen Kvinne med bananer (1993) en kritisk framstilling av vår artifisielle verden og det som i postmoderne tenkning er blitt kalt vår hyperreelle verden av bilder og medieskapte illusjoner. Handlingen starter med at korrekturleseren Mark oppsøker et sykehus, angivelig for å drive research i forbindelse med en roman han skal lese korrektur på. Det viser seg imidlertid snart at dette er et bedrag. I virkeligheten skal han legges inn på en psykiatrisk institusjon. Mark er således en upålitelig jeg-forteller - en selvbedrager og en fremmedgjort person som forsøker å holde verden på avstand. Dette er ikke til hinder for at han andre ganger med stort klarsyn avdekker ubehagelige sider ved vårt (medie)samfunn. Med sin dype fascinasjon av medier og reklame, av alt det lettvinte og overflatiske som kjennetegner vår moderne konsumkultur, framstår han som en tidstypisk skikkelse. Enkelte kritikere sammenlignet ham imidlertid også med Oskar Matzerath i Blikktrommen av Günter Grass – på samme tid offer og refser, sårbar og brutal, klok og ondskapsfull. Kvinne med bananer er en roman om angsten for det virkelige, og konsekvent nok blir hovedpersonen til slutt innhentet av den samme virkelighet i de råeste og mest brutale former. Med nitide beskrivelser av blod, død, lik og gravsteder får forfatteren sagt tydelig fra om at virkeligheten er alt annet enn «hyperreell».

Les flere omtaler her

Om forfatteren

Per-Erik Skramstad har utgitt romanene Kvinne med bananer og Sprutbrekning hos spedbarn. Han arbeider som frilans webredaktør og webutvikler (Webkommunikasjon.no). Skramstad er redaktør for operanettstedet Wagneropera.net (Richard Wagner) og rettskrivningsnettstedet Korrekturavdelingen.no.

Skramstad.no
Per-Erik Skramstad er en norsk forfatter og frilans webredaktør/webutvikler.

Nettstedet er ut- og innviklet av Webkommunikasjon.no