Ludvig Skramstad: fragmenter av et liv

Norsk maler, f. i Hamar 30. desember 1855, d. i München 26. desember 1912. Sønn av malermester Andreas Skramstad og Karen Larsdatter. Ludvigs søsken var Amalie, Karoline, Oline Mathilde, Carl Albert, Adolf Hedevard, Olga Marie, Ingvald Martin, Ole, Hartvig og Helga.

Gift i Kristiania i 1884 med Aurora Marie Adelheid Guidotti (1855-88). Etter hennes død giftet han seg i Kristiania i 1889 med hennes søster, Vincentia Sofie Emma Guidotti (1852-1944).

Ludvig Skramstad: Utdannelse

Han gikk på Den kgl. Tegneskole høsten 1870.
På Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole 1871-74 (friplass). Se tegning fra denne tiden.
Elev av Sophus Jacobsen, Düsseldorf høsten 1874 til høsten 1875.

Ludvig Skramstad: Stipender

Schäffers legat 1876 og 78
Statens reisestip. 1884-86
Ifølge Skramstad var summene for disse stipendene som følger: 200 kr, 2x400 kr, 2x1500 kr.

Ludvig Skramstad: Studiereiser

Gudbrandsdalen 1874 og 75
Sogn og Hardanger 1876
Hallingdal 1877
Paris og London 1878

Ludvig Skramstad: Utenlandsopphold

Düsseldorf 1874-75
München 1885-86

Ludvig Skramstad: Bosteder

Hamar 1875-78
Drøbak 1886-1902
München 1902-12

Ludvig Skramstad: Liv og virksomhet

(Norsk Kunstnerleksikon)

Etter endt utdannelse stilte Skramstad for første gang ut i Chra. Kunstforening i 1875. De følgende år tilbrakte han dels i Hamar og dels i Kristiania, hvor han med sitt aktive og engasjerte vesen spilte en sentral rolle i kunstnermiljøet i første halvdel av 1880-årene. Sammen med Erik Werenskiold ledet han blant annet aksjonen mot Kunstforeningen i 1881.
    I 80-årene hadde han atelier i «Pultosten».
    Skramstads tidligste arbeider er malt med stor friskhet og vitner om en skarp naturiakttaker. En rekke tegninger og akvareller fra hans studiereiser i Norge i slutten av 1870-årene og i begynnelsen av 80-årene viser godt hva Skramstad opprinnelig sto for. Tidlig utviklet han forkjærlighet for motiver fra østlandsskogene, ofte i tåke og med stille vannspeil. Vintermotiver inntok også tidlig en stor plass i hans produksjon, og fra den tid han var bosatt i Drøbak skriver seg en rekke motiver fra Kristianiafjorden.
    Skramstad viste ganske raskt anlegg for større dekorative komposisjoner, men hans eneste oppdrag av denne art var de veggfelt han malte til hagestuen på Fritzøehus (1885), med motiver fra godsets skogeiendommen.
    Skramstad var ikke med på den generelle utviklingen innen det naturalistiske maleri i Norge, og hans landskapsbilder forble preget av de inntrykk han hadde mottat i Düsseldorf.
    Allerede etter hans hjemkomst fra München i 1886 hadde kritikken mot hans maleri begynt å gjøre seg gjeldende. Chr. Krohg kritiserte hans utvikling alt i 1887 og Thiis skrev i 1904 at han hadde kastet bort sitt rike talent og havnet i en rutineproduksjon som var ganske «ensformig og samvittighetsløs». Skramstads landskapsmalerier ble imidlertid fort populære hos publikum.
    I 1902 forlot han Norge for godt. Han arbeidet deretter rent forretningsmessig for det tyske kunsthandlermarked, og sluttet å stille ut. Til tross for en enorm produksjon av landskapsbilder, er enkelte av hans beste bilder, også fra de senere år, fine og vare naturskildringer. Han behersket elegant toner og nyanser og var en dreven tekniker. Skramstad utførte også noen få grafiske arbeider.

Ludvig Skramstad: Utstillinger

Separatutst.: Kbh. feb. 1906 (auksjonsutst.).
Kollektivutst.: Høstutst. 1884-85, 1889; Chra. Kunstfor. 1875; Verdensutstillingen i Paris 1878 og 1889; Nordisk utstilling København 1883 og 1888; Kunstnerforeningens vårutstilling 1887, Blomqvist 1913; vårutstillingen Chra. Kunstfor. 1915; Høstutst. gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus 1932.

Ludvig Skramstad: Offentlige arbeider

Nasjonalgalleriet (skisser)
OB
Bergen Billedgalleri
Drammens Museum Kunstavdelingen (kat.nr. 257 «Høsttåke» 43x67 cm)
FG
Moss Kunstgalleri
Elverum Kunstgalleri
Mandal Bymuseum
Nat.mus. Stockholm.

Ludvig Skramstad: Illustrasjonsarbeider etc.

Yngve Nielsen: Rundt Norge. Fra Tistedalen til Jakobselven. 60 illustrasjoner i tresnitt etter tegninger av Ludvig Skramstad og flere andre kunstnere. Kristiania 1882
Fra Holmenkollen til Frognerseteren, Kristiania 1890 (prospekter)
S. Aars: Skovinteriører. Naturskildringer, Kristiania 1890
S. Aars: Her og der, Kristiania 1914
Norsk sommer, Kristiania 1918 (mappeverk). Finnes i Nasjonalbibliotekets småskriftsamling.

Ludvig Skramstad: Verv

Verv ved de Nordiske utst., Kbh. 1883 og 1888.

Ludvig Skramstad: Litteratur

Aftenposten 21.10.1884
Chr. Krohg: Kunstnere, Kristiania 1891, bd. 1 s. 30-31
R. Muther: Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München 1894, bd. 3, s. 320
Aftenposten 5.2.1900
J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, Bergen 1904, bd. 1, s. 265, 310
Aftenposten 1905, nr. 736
Dagsp., Morgenbladet og Aftenposten 28.12.1912
VG 29.12.1912
Bericht Kunstverein München, München 1913, s. 24
Folkebladet 2/1913 (nekrolog)
Regine Normann: Den sisste bøn. Maleren Ludvig Skramstad in memoriam. I tidsskriftet Det tyvende aarhundrede 1913, s. 70
Jappe Nilssen i Dagbladet 19.4.1915
K. Haug i Aftenp. 5.11.1918
Tryggve Andersen: «Vi skal ikke glemme». i Tidens Tegn nr. 353, 24.12.1918
C. Krohg: Kampen for tilværelsen, Kbh. 1920, bd. 1, s. 160-161 og Oslo 1954, s. 60, 107 (ill.)
Salmonsen, Kbh. 1926, bd. 21, s. 647
Norsk kunsthistorie, Oslo 1927, bd. 2. s. 507-508
E. Ingebretsen: Om grafisk kunst, Oslo 1928, s. 101
J. Thiis: Edvard Munch og hans samtid, Oslo 1933, s. 78
L. Østby: Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo 1934, s. 26
S. Willoch: Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, reg. s. 212, 222
Th.B., Leipzig 1937, bd. 31, s. 124
K. Sinding-Larsen: Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo 1941, s. 23
Vilhelm Dybwad: Venner og kjenninger fra 80-årene, Oslo 1941, s. 34–46
E. Lillevold (red.): Hamars historie, Hamar 1949, s. 244, 512
A. Coldevin: Norske storgårder, Oslo 1950, s. 177 (ill.), 181-82
A. B. Sundseth og A. C. Melhus: Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo 1952, s. 150, pl. 12
NBL, Oslo 1958, bd. 13, s. 555-57
E. S. Engelstad, V. Schlytter og Y. Woxholth (red.) Storgårder i Norge, Oslo 1962, bd. 1, s. 114
Hamar Arb.bl. 23.6.1962 (ill.)
AKL, Oslo 1971, bd. 17, sp. 440
K. og K. reg. 1910-67, Oslo 1971, s. 247
O. Schmedling: Fra kunstverk til murverk, en studie i sementering, Kunstnernes Hus 1930-1980. Oslo 1980, s. 12
Münchener Maler im 19. Jahrhundert, München 1983, bd. 4, s. 168-169 (ill.).
Liv Helene Willumsen: Havmannens datter. Regine Normann - et livsløp. Oslo 1997, s. 117–136 passim
Jacob E. Ågotnes: I Bjørnstjernes hus. Oslo 1992, s. 12 (tegning av Aulestad (midten av 1870-årene?), visstnok gjengitt i Verdens Gang), 79 (maleri i BBs stue)
Nordisk Teaterkongres i 1948, skrevet af Esther og Louis le Maire i "Juleknas : skæmt og alvor i liflig blanding : historier og erindringsbilleder fra venner til venner", ved Thorvald Larsen, tegninger og vignetter Ib Trolle Nielsen & Ludvig Skramstad, 47 sider (DK5: 04.61) Akademisk Afskrivningsanstalt : 1988. Kilde: http://www.bibliografi.dk/le_maire_louis.htm
Biografisk skisse på nettsiden Kunstnere i Akershus.
Georg Brandes: Levned. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, Kjøbenhavn 1905-1908 Kristiania. S. 84, 365.
Sverre Christophersen: Kunstnernes Drøbak

(Kilde: Norsk Kunstnerleksikon, supplert med egne funn)

Se også en kort kronologisk oversikt.

Ta kontakt hvis du vil bidra med Skramstad-bilder på disse sidene eller hvis du har opplysninger, brev e.l. som kan ha interesse for flere!

Takk og rettigheter

Er du opptatt av skriveregler, tegnsetting og rettskrivning, bør du ta en titt på Korrekturavdelingen.no.

Rettelser, tilleggsinformasjon og kommentarer kan sendes til
webredaktør Per-Erik Skramstad