Den tyske Ahasverus

- en kort oversikt over utgivelseshistorien

Innledning

Det som utgjør «den tyske folkeboken om Ahasverus», er fire forskjellige varianter av en pamflett som så dagens lys på 1600-tallet. Det finnes en stor underskog av varianter og utgaver.
    De fire pamflettene er: Kurtze Beschreibung vnd Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahassverus (utgitt første gang 1602), «Dudulaeus» (utgitt første gang 1603 - til tross for at årstallet i boken sier 1602), Gründliche und wahrhafftige Relation von einem Juden, etc. (utgitt 1634, 1644, 1645) og Unruhiger Wall-Bruder aus dem Jüdenthumb (utgitt første gang 1660).
    Ifølge George K. Anderson blir versjonene som kommer utover på 1600-tallet, lengre og lengre, og tendensen er også at den anti-jødiske holdningen forsterkes.

 

Kurtze Beschreibung

(Kurtze Beschreibung vnd Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahassverus)

Historisk sett er Kurtze Beschreibung den mest interessante, for den startet det hele i 1602. Denne pamfletten utgjør skjelettet til de øvrige utgavene. Det var denne pamfletten som reddet legenden om den evige jøde fra glemselen.
   Det finnes tre varianter av Kurtze Beschreibung-pamfletten. Det angitte (men langt fra bekreftede) trykkested  for disse er henholdsvis Leyden, Danzig og Bautzen. De anførte boktrykkerne for disse er Christoff Creutzer (Leyden), Wolffgang Suchnach (Bautzen, se faksimilen) og Jakob Rothen (Danzig). Ett av trykkene mangler utgivelsested og navn på boktrykker; trykkeåret for dette er 1603, men man mener at dette skal være 1602.
    I Det kgl. bibliotek i København finnes et eksemplar av Bautzen-trykket som er datert 1502, som selvfølgelig skal være 1602.
    Utgivelseshistorien til Kurtze Beschreibung-pamfletten er obskur og komplisert, og det finnes forskjellige teorier på hvor den er laget, hvem forfatteren er, hvordan det kan ha seg at pamfletten plutselig oppstår i 1602 med tre forskjellige trykkesteder, og bedre blir det ikke av at det er ca. hundre mil mellom Danzig (nordøstlige Polen) og Leyden (ved Amsterdam).
   Den teorien Anderson lander på, om enn ikke uten motforestillinger, ble presentert av Arno Schmidt i 1927. Den går i korte trekk ut på følgende:
    Etter at Giovanni Bernardini Bonifacio, marki d'Orio, som bodde i Danzig, døde i 1597 og hans venn Paulus von Eitzen døde 1598, skrev en person i den lærde kretsen rundt markien Ahasverus-pamfletten. I Danzig mente man at dommedag var nær, noe pesten i 1601 og 1602 vitnet om, en pest som skal ha paralysert byen. Forfatteren må ha kjent til Buttadeus, den Ahasverus-liknende hovedpersonen i den italienske astrologen Guido Bonattis (død ca 1300) verk De astronomia tractatus X, som første gang ble trykt i Augsburg i 1492; sannsynligvis hadde forfatteren av pamfletten tilgang til dette verket fra markiens bemerkelsesverdige bibliotek. Siden ingen Ahasverus-skikkelse er kjent i Tyskland før pamfletten utkom i 1602, mener Anderson at det taler til denne teoriens fordel at opprinnelsen til legenden føres tilbake til Italia, via Giovanni Bernardini Bonifacio. Skal denne teorien holde, må det antas at de trykk som ikke har utgivelsessted Danzig, er forfalskninger.

Dudulaeus

Neste trinn i utviklingen er Dudulaeus-pamflettene. Chrysostomus Dudulaeus Westphalus står nå oppført som forfatter. Høyst sannsynlig er dette et fiktivt navn. Av disse pamflettene finnes ni varianter. Tre av dem er datert 1602, men man mener at de ikke kan være trykt før 1603. (Når det gjelder årstall på folkebøker, må disse alltid vurderes kritisk i hvert enkelt tilfelle.)
    Tre av Dudulaeus-trykkene bærer tittelen Wahrhafftige Contrafactur . von einem Juden, etc.
    Det er nå kommet til noen kommentarer hvis tendens peker i hver sin retning (noe som ikke er spesielt påfallende når det gjelder folkebøker): På den ene siden finnes en skjerping av den aggressive tonen mot jøder. I den danske oversettelsen fra 1631 heter det at «Gud vilde haffue hannem [Ahasverus] indtil den Yderste dag til it leffuendis Vidnisbyrd imod Jøderne. Paa det de Wtroendis oc Wgudelige skulle Christi Død oc Pine ihukomme / oc dennem til plict oc bod igien omuende». Koblingen mellom Kristi pine og jødenes angivelige skyld var et yndet element propagandaen mot jødene. I mer forsonende retning peker et innskudd om at Gud ville forsørge Ahasverus vel, «Thi hand haffde angret sine Synder / oc hues [hva] hand wuitterlig haffuer giort / det haffuer hand Gud affbeden [bedt om tilgivelse for]».
    Den danske utgaven, Sandru Beskriffuelse om en Jøde som vaar Fød oc Baaren til Jerusalem ved Naffn AHASWERVS osv., trykt første gang 1631, bygger på Dudulaeus-pamfletten.

Relation

(Gründliche und wahrhafftige Relation von einem Juden, etc.)

Dette trykket finnes i utgaver fra 1634, 1644 og 1645 - og kanskje 1684 (ett av trykkene bærer nemlig årstallet 1584; dette er temmelig sikkert en trykkfeil for 1684).
    Trykket bygger på Dudulaeus-trykket, men har i tillegg et innskudd om Israels tolv stammer, og hevder også at Ahasverus-fortellingen ikke har sitt utspring i Skriften.
    De fleste trykkene er på 16 sider; «1584»-trykket er på 22 sider fordi har et tillegg om Kristi blodstraff og et tresnitt som viser Ahasverus idet han avviser Jesus.

Wall-Bruder

(Unruhiger Wall-Bruder aus dem Jüdenthumb)

Wall-Bruder-pamfletten ble første gang trykket i 1660.
    Grunnlaget for denne utgaven er teksten i Relation, men det er flere lengre tillegg, ett av dem forteller om den straff de forskjellige israelske stammer fikk som følge av Kristi korsfestelse. Pamfletten er nå på 32 sider.

Kilder:
George K. Anderson: The Legend of the Wandering Jew. Hanover i USA 1991.
Danske Folkebøger bd. I, s. LXIII-LXXVII (forordet til Sandru Beskriffuelse Om en Jøde ., skrevet av J.P. Jacobsen.)