Folkebøker fra 1500- og 1600-tallet

 

 

Søk i
Skramstad.no
  

Kvalitet
Disse sidene har fått kvalitetsstempel av Danmarks Biblioteksskole.

Detalj tysk Melusine-håndskrift 1468Melusina

Den tyske folkeboken om Melusina ble første gang trykt 1474, men allerede 1456 oversatte sveitseren Thüring von Ringoltingen historien fra fransk til tysk. Han brukte Couldrettes rimede utgave (se oversikten) som utgangspunkt for sin prosaoversettelse.
    Den eldste bevarte danske utgaven er fra 1613. Da utgir den danske adelsmannen Claus Pors en sterkt forkortet versjon av den tyske teksten i en samling historier kalt Leffnetz Compasz (se også oversikten over danske folkebøker). Det var imidlertid først på 1700-tallet at fortellingen for alvor slo an i Danmark. Fra 1600-tallet kjennes tre utgaver (hvorav to er bevart); fra 1700-tallet kjennes 12 utgaver. Denne sene interessen er påfallende; det vanlige var jo at de tyske folkebøkene nådde Danmark langt tidligere. Det er mulig at det er et resultat av den gryende interesser for eventyr som ble innledet med eventyrsamlingene utgitt av Charles Perrault (Contes de ma mère l’oie, 1697) og Marie-Cathérine d’Aulnoy (Contes nouveaux ou les fées à la mode, 1698). Den tyske folkeboken hadde dog slått rot langt tidligere i den litterære tyskspråklige verden; Melusina ble trykt hele 34 ganger i årene 1474–1550, noe som gjør den til en av de aller mest populære folkebøkene i det første århundret etter at man begynte å trykke bøker med løse typer.
    Den eldste svenske utgaven man kjenner, er fra så sent som 1736. Det er en oversettelse av den danske.

 

Handlingen

Under en jakt kommer grev Emmerick og hans frende Reymunt vekk fra resten av følget. Grev Emmerick «seer paa Planeterne / at i denne Nat / oc denne stund skal en omkomme sin egen Herre» og det skjer også: Mens de kjemper mot et svin som «klaprede met sine Tender / skummede met Munden / oc vaar megit vred», kommer Reymunt til å drepe sin herre med spydet. Tynget av sorg rir han apatisk rundt «huort Hesten vilde selff gaa / wregeret aff thømen». Ved en brønn som kalles Tørste Brønd møter han tre jomfruer. En av dem frir og lover ham aldri å «miszgaa paa Lycke / Mectighed oc Rigdom»; han må dog «aldrig begere at see mig nogen Løffuerdag at Afften / oc icke lede eller spørge effter mig (…) holder du nu icke dit Løffte / saa mister du mig / oc aldrig faar mig at see mer / der effter skal det gaa dig / dine Børn oc gantske Slect ilde / baade paa Liff / Ære oc Gods». De gifter seg, og får åtte mer eller mindre vanskapte gutter: Uriens, Bedes, Giodt, Antonisus, Regnert, Gostren, Froymunt og Horibel. Men «Kierlighed oc Glæde / er begyndelsen til Sorrig oc Bedrøffuelse». Reymunts bror mistenker dog at Melusina er en trollkone, og oppildner Reymunt til å se hva hun driver med disse lørdagene. Gjennom et hull kikker han inn i hennes hemmelige værelse og ser «hende side i it Badt forskabet i en whyrdelig Orm neden for hendis Naffle / men offuen for vaar hun det smuckiste Menniske / som nogen vilde see met Øyne». Da han senere avslører hva han har sett, forvandler Melusina seg til «en stor whyrdelige Orm» og forsvinner skrikende i luften.

 

Kilder (se for øvrig litteraturlisten):
Danske Folkebøger bd. 7
Svenska folkböcker bd. 6. Utgivna av Jöran Sahlgren, ill. av Einar Norelius. 8 bind. Stockholm 1946–1956.