|
Kong Appolonius
Eventyrromanen om Appolonius (skrives «Apollonius»
på ikke-danske språk) må være skrevet en gang
før det 6. århundre antakeligvis på gresk
(noen forskere hevder latin). Shakespeare brukte fortellingen som utgangspunkt
for skuespillet Pericles. Den danske folkeboken er sannsynligvis
oversatt fra en latinsk tekst. De fleste andre folkebøkene
som fant veien til Skandinavia via tyske utgaver. Den eldste bevarte
utgaven er fra begynnelsen av 1590-årene, og er trykt i Rostock
av boktrykkeren Stephan Møllmand (se for øvrig bibliografien).
Mange av tresnittene som benyttes i den danske folkeboken fra 1590-årene,
er også å finne i De syv vise Mestre. Nedenfor sees kong
Antiokus som kommer for å ligge med datteren sin. Samme tresnitt
blir i De syv vise Mestre brukt for
å vise den fortørnete dronningstemoren.
Om
oversettelsen har utgiveren J.P. Jacobsen følgende å si:
«Den Dansker, der har udarbejdet den danske Appolonius, må
kaldes en både kyndig og kærlig Bruger af Modersmålet.
Som Folkesprogstext kan den danske vistnok siges at bære Prisen
for alle kendte Folkesprogstexter. Danskeren har villet og har
også gennemført en bestemt, meget udpræget Stil,
som man med nogen Ret kunde kalde folkelig. I det rent udvortes er det
allerede tiltalende at se, hvor få Fremmedord der er brugt (...)
der er også en mere inderlig folkelig Danskhed [enn i Vedels Saxo-oversettelse].»
«Den
forekommer mig meget kjedsommelig, men jeg seer, at Andre ere af modsat
Mening.» (Nyerup s. 168)
Synopsis
Kong Antiokus begår incest mot datteren sin. For å forhindre at noen
av beilerne skal få henne, lager han en prøve for dem i form av en gåte
som de må løse. Appolonius løser gåten, men får beskjed om at svaret
er feil, og drar. Under overfarten lider han skipbrudd. Han inviteres
til kongens slott, hvor han forelsker seg i prinsessen. De gifter seg,
og legger ut på en reise til Antiokia, hvor den incestuøse kongen nå
er død og folket har valgt ham, Appolonius, til ny konge. Men hustruen
føder en datter (Tarsia) og dør under overfarten. Hun kastes over bord,
noen leger finner henne og gjenoppliver henne. Appolonius gir datteren
(og hennes amme) i Strangulios og Dionisiades' varetekt. Selv gir han
et løfte om at han ikke skal vaske håret sitt, klippe neglene eller
rake skjegget før han har funnet en ektemann til datteren. Stemoren
Dionisiades ser at folk liker Tarsia bedre enn hennes biologiske datter,
og sender en tjener for å drepe henne, men hun havner i stedet i sjørøveres
klør. Sjørøverne selger Tarsia til en ruffer (hallik). Tarsia klarer
med list og ydmykhet å unngå å miste jomfrudommen sin. Etter hvert møter
Appolonius datteren, finner en mann til henne og straffer dem som har
plaget henne. Mens han skrifter i tempelet i Efesos, gjenforenes han
med hustruen Lucina, som har levd et hellig liv der siden hun gjenoppsto
fra de døde.
Kronologiske oversikter
Kronologisk
oversikt over danske folkebøker • De første
tyske folkebøkene • Fortunatus'
utgivelseshistorie • Dødsdansens
kronologi • Utgivelseshistorien
til den danske folkeboken om Ahasverus • Utgivelseshistorien
til den danske Reveboken • Utgivelseshistorien
til De syv vise mestere • Kronologi
Uglespeil-utgivelser • Utgivelseshistorien
til den tyske folkeboken om Till Eulenspiegel • Melusinas
utgivelseshistorie • Utgivelseshistorien
til En doktors datter • Kronologi dansk
Appolonius • Kronologi Broder
Rus •
|