De syv vise Mestre

Romanen De syv vise Mestre er en av de beste og mest interessante av folkebøkene. Den ble første gang utgitt på dansk i ca. 1571–75. Den første svenske utgaven, The siw wijse mestare, kom i 1642. Den første tyske utgaven kom allerede 1470.

Det er en såkalt skufferoman bestående av et rammeverk – rammefortellingen – med tilhørende skuffer – de 14 egentlige fortellingene. Rammefortellingen er der bare for de andre fortellingenes skyld. Den går i korthet ut på at keiserens sønn, Diocletianus, avslår å ligge med stemora. Som en følge av dette blir han dømt til døden for voldtektsforsøk (!). Så forteller den onde stemora og de sju vismennene historier til keiseren som henholdsvis skal underbygge henging og frikjennelse. Her kan du få en kort oversikt over de forskjellige fortellingene.

Den danske teksten som er gjengitt i Danske Folkebøger bd. 2, er hentet fra 1591-utgaven. Det er en oversettelse av et ukjent tysk forelegg. Vi vet ikke når romanen er blitt oversatt eller hvem som har oversatt den, bare at det er en «’Forlagsforfatter’, en anonym Bogmager for en Bogtrykker eller en Bogfører». Hans «Ordvalg er gennemgående jevnt godt dansk, og hans Ordføjning ikke mere ubehjælpsom end sædvanligt i Tidsalderen». (Sitater fra J.P. Jacobsens forord i Danske Folkebøger bd. 2.)

Om romanen har et orientalsk opphav eller ikke, strides de lærde. Noen av fortellingene i romanen synes utvilsomt å ha røtter utenfor Europa, men det er også tenkelig at europeiske sjonglører har bidratt. På et eller annet tidspunkt må en munk eller geistlig ha samlet fortellestoffet og tilpasset det kirkens politikk.

Kilder (se for øvrig litteraturlisten):
Danske Folkebøger bd. 2
Verdens litteraturhistorie (red. H. Hertel), norsk utgave, bd. 3.