Noen opplysninger til internettsidene
om
DØDSDANSEN
Ossuarium
Ossuarium, også kalt benhus: vanligvis en separat bygning
på kirkegården hvor knokler ble bevart. Philippe
Ariès skriver dette om benhusene i The Hour of Our Death
(s. 382): «It is true that in the Christian Middle Ages
the bones were dug up long after burial and piled in the galleries
of charnels, sheds, or chapels. There were no cemeteries without
these storage places. But the transfer to the charnel had no
symbolic meaning; its only purpose was to make room for other
graves.»
I noen benhus var knoklene på utstilling, andre steder
var de skjult. Forestillingen om kjødets oppstandelse
på den ytterste dag var årsaken til den ærbødighet
man viste disse knoklene. (Se for øvrig Kulturhistorisk
leksikon for nordisk middelalder, bd. 13, sp. 48, art. «Ossarium»)
Titulusstreken
På følgende steder i Dødedansen er det brukt
en strek over en vokal for å markere at en etterfølgende
bokstav er utelatt (her markert med rød bokstav): 28
(gamle-gammle), 218
(Helges-Helgens), 302
(koger-konger), 386
(krack-kranck), 470
(cu-cum og komer-kommer),
503 (de-dem).
Denne streken kalles titulusstreken (se Kulturhistorisk
leksikon for nordisk middelalder, bd. 1, sp. 5ff, art. «Abbreviaturer»)
Vado
mori
«Vado mori» betyr «jeg går mot døden».
Z
Bokstaven z brukes stundom i stedet for «et» eller
«ed»: 80 (mz=met/med),
339 (girighz=girighed), 585
(offuerflødighz=offuerflødighed)
|
|
