Opplysningene før de danske utgavene er ufullstendige og baserer seg på forskningen fra slutten av 1800-tallet.
For en mer utfyllende bibliografi, der også utgaver etter 1700 er tatt med, henvises til til bibliografien i Danske Folkebøger bd. 3.

6. århundre	Dikteren Venantius Fortunatus sammenlikner i et skjemtedikt sin rådvillhet i en halvt komisk situasjon med den skipbrudne Appolonius’.
7. århundre	En grammatiker i Spania anfører som bevis på at ordet «Gymnasium» faktisk skal skrives slik og at det er intetkjønn, en sted i Appolonius-romanen.
8. århundre	Abbeden Wando forærer Sankt Wandregisels kloster et håndskrift av Appolonius.
821	Håndskrift av Appolonius-romanen omtales i Reichenau-klosteret.
867	Grev Eberhart gir et Appolonius-håndskrift til datteren sin. Omtrent samtidig oversettes romanen til gammelengelsk.
900-tallet	Romanen omsettes til en vidløftig dialog i latinske heksameter.
Slutten av 1100-tallet	Hohenstaufer-kapellanen Gotfred af Viterbo tar deler av Appolonius-romanen med i sitt historieverk Pantheon. Romanen blir betraktet som historiske fakta.
ca. 1592	Kong Appolonij historie aff Tyro. Uten år. Rostock. Boktrykker: Stephan Møllmand. Utgivelsen er bekostet av bokfører Laurentz Albrecht i Lübeck. Jf. De syv vise Mestre. Kongelige Bibliotek i Stockholm. I supplementet til bibliografien (Danske Folkebøger bd. 13, s 151) hevdes med utgangspunkt i analyser av tresnittene i boken at denne utgaven må være trykt mellom 1592 og 1594, og følgelig ikke kan være identisk med den utgaven bokføreren Laurentz Albrecht anfører i sin bokkatalog fra 1591 under rubrikken «Bücher in Denischer Sprach». Denne utgaven ligger til grunn for teksten i Danske Folkebøger bd. 3.
*1618	I Bibliothecæ Sevilianæ sive Catalogi liborum qvos reliqvit Fr.Chr. Sevel pars II. Havn. (1779) anføres s. 365 som nr. 1216 blant oktavene: «En Histor. om Kong Appollonio; i hvilcken Lyckens Hiul, og Verdens Wstadighed bescriffuis. Kbh. 1618».
*1627	I en fortegnelse over skrifter som Karen Brahe har foræret til Det adelige jomfrukloster i Othense [!], Kbh. 1725, anføres blant «Philosphiske og Philologiske Bøger»: En Historie om Kong Hypoloneo i hvilken Lyckens Hiul / og Verdens Ustadighed beskrives. Denne er også anført i Jochum Halling: De Danskes Bibliothek, 1726. Trykt i København.
1633	Første svenske utgave. Ordrett nyutgivelse fulgte 1636.
Slutten av 1600-tallet	Kong Appolonij Historie aff Tyro. Defekt trykk uten år og sted. Kan være identisk med utgave fra 1690 eller 1699. Universitetsbiblioteket i København.
*1690	I en fortegnelse over justisråd Peder Stavangers etterlatenskaper anføres: Historie om Kong Apollonio. Trykt i København.
*1694	Uten sted. Denne utgaven kjennes bare fra tittelbladet i en utgave trykt i Trondheim 1882.
*1699	I en fortegnelse sover bøker som tilhører Niels Simonsen Munchs arvinger anføres: Historie Om Kong Appollonio. Trykt i København.

Til forsiden om kong Appolonius

Kilde:
Danske Folkebøger bd. 3 (innledningen til Appolonius + bibliografien)

Webredaktør: Per-Erik Skramstad

Andre sider på Skramstad.no er: Ludvig Skramstad og Adolf Skramstad

På Korrekturavdelingen finner du regler for tegnsetting og rettskrivning.

Takk og rettigheter

Kommentarer kan sendes til per-erik@skramstad.no.