Kronologisk oversikt over utgivelseshistorien til folkebøkene Griseldis og En Doctors Datter

1350 (ca)

Giovanni Boccaccio: Dekameronen (Decamerone De ti dagene). Den tiende novellen på den tiende dagen inneholder novellen om Griselda. Man vet ikke sikkert hva som var Boccaccios kilde.
Boccaccio benytter fortellingen til kritikk mot adelen: «Kva skal ein seie til slikt? Jau, at det også til fattige hus stig ned guddomlege sjeler frå himmelen, og til kongsslott stundom slike som betre hadde fortent å gjete svin enn å ha herredøme over menneske.» (Magnus Ullelands oversettelse, bd. 3, s. 261)

1374

Francesco Petrarca sender sin latinske bearbeiding av Boccaccios novelle til Boccaccio i et brev som i Petrarca-utgaver kalles De obedientia ac fide uxoria mythologia.
I Petrarcas versjon blir Griseldis et eksempel på lydighet og tålmodighet, selv om han understreker at han ikke har ment det slik. Senere ble fortellingen brukt som eksempel til etterfølgelse.

Noe som skiller Petrarcas versjon fra Boccaccios:
Mer direkte tale.
Replikkene er lengre.
Navnet er forandret fra Griselda til Griseldis.
Ektemannen er mindre grusom og hjerteløs.

1385

Den franske geistlige og diplomaten Philippe de Mézières oversetter Petrarcas fortelling og inkluderer den i samling ekteskapstraktater og -eksempler.

1395

Philippe de Mézières oversettelse av Petrarcas Griseldis tjener som utgangspunkt for den første dramatiseringen av emnet. Den hadde som undertittel «miroir des dames mariées» («hustruers speil»).

1432

Karteusermunken Erhart Groß tar med Griseldis-historien som et eksempel i et skrift om ekteskapet. I hans versjon heter kvinnen Grisardis. Han stykker opp fortellingen med lange utlegninger for og imot ekteskapet.
I tillegg til dette håndskriftet, som kjennes i sju håndskrifter før 1471, vet man om to andre håndskriftvarianter, blant annet den såkalte «Leipziger Griseldis»

1461

Heinrich Steinhöwel (1412–78) oversetter Griseldis. 13 håndskrifter, ett utdrag og minst 23 trykk er kjent av denne før 1554. Steinhöwel unnlater å ta med Petrarcas innledning og etterord (hvor han tar forbehold om at dette ikke er ment som eksempellitteratur).

1471

Heinrich Steinhöwels oversettelse av Griseldis utgis første gang av boktrykkeren Johann Zainer i Ulm. Første illustrerte utgave kommer i 1473. (Se for øvrig en kort oversikt over de første tyske folkebøkene.)

1476

Boktrykkeren Johann Zainer utgir en fullstendig oversettelse av Dekameronen. Oversetteren kaller seg bare «Arigo» (italienske formen av Heinrich)

*1528
Hamburg

Boktrykker: Jürgen Richolff

Peder Terpager (1654-1738; prest i Ribe) anfører i sine utrykte Annotationes (finnes i Nasjonalbiblioteket i Oslo) en paleotyp (bok fra boktrykkerkunstens første år):
En deglig historia oc nyttelig paa danske om en quindhe som heed Griseldis, Aff huilcken historia godæ oc dygdelige quindher mwæ tagæ oc begribæ möghen god lerdom, besynderlig at haffwe talmodighet. M.D.XXVIII.
Finis. Trwch til Hamborich dorch Jören Richolff aer ather Gwds bördh. M.D.XXVIII
Det er visstnok ikke bevart noe eksemplar av denne utgaven.

1546

4. april: Hans Sachs (1494–1576) avslutter arbeidet med en dramatisering av Griseldis: «Ein comedi mit 13 personen, die gedultig und gehorsam marggräfin Griselda, hat 5 actus.»

Mellom 1557 og 1559
Hamburg

Boktrykker: Johann Wickradt den yngre

To fragmenter.
«Nærmere typografisk Undersøgelse» viser at denne utgaven må være trykt av Johann Wickradt den yngre, som drev som boktrykker i Hamburg i årene 1557 til 1565. Han har også utgitt Peder Smid och Atzer Bonde (1559) og Lycke-Bogen (1562)

Universitetsbiblioteket i Uppsala og Det Kongelige Bibliotek København

1592
Lübeck

Boktrykker: Asswerus Krøger

Dette er utgaven som er benyttet i Danske Folkebøger bd. 8, s. 81-142 (Griseldis/En Doctors Datter)
Denne utgaven følger utgaven fra 1557–59 meget nøye.
Kolofon: «Prentet i Lybeck hoss Asswerus Krøger. 1592»

Det Kongelige Bibliotek København. (I tillegg til dette eksemplaret finnes eksemplarer uten tittelblad i Karen Brahes Bibliotek i Odense og i Kungl. Biblioteket i Stockholm.)

1597
København

Boktrykker: Laurentz Benedicht

Inneholder bare Griseldis.
Teksten begynner på tittelbladets bakside
Kolofon: Prentet i Kiøbenhaffn aff Laurentz Benedicht 1597.
«Her begyndis en megit suptilig oc lystelig Histori aff en Erlig Quinde som hed Griseldis / affhues Tolmodighed / ingen kand fuldkommeligen sige / eller scriffue .»

Det Kongelige Bibliotek København

1665
København

Tresnittet på tittelbladet er den samme revnede stokk som er brukt på tittelbladet av Theagenes og Chariclia (1666 og 1690).

Universitetsbiblioteket København

1697

«Trygt [sic] Aar 1697»

Det Kongelige Bibliotek København

*1709
Uten sted

I fortegnelse over bøker som tilhørte «Justitzr.» Niels Simonsen Munchs arvinger (Kbh. 1787) nevnes blant oktavene: Tvende Historier om Grisseldes og om en Doktors Datter af Bononia 1709.

Det Kongelige Bibliotek København

1733
København

Boktrykker: Johan Jørgen Høpffner, som i årene 1731-59 var direktør for det kongelige boktrykkeri i København.

«Kiøbenhavn, Trykt udi H.K.M. priv. Bogtr.»

Det Kongelige Bibliotek København

1752
København

Boktrykker: Johan Jørgen Høpffner (se 1733-utgaven)

Samme tresnitt som på tittelbladet til 1733-utgaven

Det Kongelige Bibliotek København

Uten år
Uten sted

Trykt i dette Aar.

Det Kongelige Bibliotek København

Uten år
Uten sted

Trykt i dette Aar.
Samme side- og linjedeling som foregående.

Universitetsbiblioteket København

Mellom 1797 og 1808
København

Boktrykker: Joh. Rud Thiele

En meget mærkværdig Historie om Gryselde, en fattig Bondepike, født i en liden Landsbye i Italien .
Tilkjøbs i store Helliggejststræde No. 150 og 51 [sic].

«Teksten er i denne Udgave undergaaet en stilistisk Gennemarbejdning; desuden er Kapiteloverskrifterne bortfaldet.»

Det Kongelige Bibliotek København

1799
Haderslev

Samme tekstredaksjon og s. 3-6 har samme side- og linjedeling som «Trykt i dette Aar»-utgavene ovenfor.

Det Kongelige Bibliotek København