Melusinas utgivelseshistorie

ca. 1180

Engelskmannen Gualterus Mapes (Walter Map) kompilerer en samling historier, legender, sagn etc. som får tittelen De nugis curialium distinctiones quinque. Siden fortellingen som likner på Melusina, foregår i Normandie, er det nærliggende å tro at Gualterus Mapes har nedtegnet den på en av sine reiser til Frankrike. Historien finnes i et av kapitlene «de fantasticis apparationibus». I denne versjonen unngår den kvinnelige hovedpersonen kirkelige sakramenter, og forsvinner hver søndag da hun forvandles til en drage. Da presten bestenker henne og ternen hennes med vievann, forsvinner de hylende opp gjennom taket.

1211–1212

Engelskmannen Gervasius av Tilbury (Gervase of Tilbury, ca 1150–1220) forfatter et skrift for keiser Otto 4. bestående av en geografisk og historisk oversikt samt diverse historier, legender etc., særlig om sirener og andre kvinnelige overnaturlige vesener. Verkets tittel er Otia Imperalia.
I denne sammenheng er det den Melusina-aktige fortellingen som interesserer: Raimond treffer en vakker kvinne ved floden l’Arc. Han gifter seg med henne etter å ha lovet aldri å se henne naken. En dag overrasker han henne mens hun bader, og straks forvandles hun til en slange som forsvinner. R. Paulli antar i forordet til Melusina i Danske Folkebøger at Gervasius bygger på et lokalt sagn.

ca 1200

Den franske skribenten Helinandrus (Liber 4) forteller en Melusine-aktig historie: En mann gifter seg med en skjønn kvinne han finner i skogen. Da det oppdages det at hun antar slangeskikkelse når hun bader forsvinner hun.
Originalen er ikke bevart. Historien kjennes bare fra engjenfortelling i Vincentius Bellovacensis’ Speculum Naturale, lib. 3, senere utg. lib. 2).

1394

Jean d'Arras' Histoire de Lusignan, et bestillingsverk fra hertug Jean de Berry om slottet Lusignans grunnleggelse.
Fra og med dette verket brukes navnet Melusine/Melusina på kvinnen

1401

Kapellanen Couldrette lager en rimet versjon. Denne fører en temmelig ubemerket tilværelse i Frankrike (se 1456).

1456

Sveitseren Thüring von Ringoltingen (f. 1410–1415 d. 1483) oversetter Couldrettes rimede versjon til tysk prosa. Tittelen: Melusine.
Innholdet er ganske likt det man finner i Couldrettes versjon, men stilistisk forskjønning og ornamentering er fjernet. Andre forandringer i forhold til Couldrette: prosa, ny kapittelinndeling (fra 15 til 67 kapitler), forkortelser, endringer i anv. av direkte og indirekte tale.
Omtrent en tredjedel av Thürings bearbeidelse er hans eget bidrag (nye ord, omformuleringer, tillegg).
Et kjennetegn ved Thüring Melusine er at den mangler humor.
Originalhåndskriftet er ikke bevart. Det håndskriftet som sannsynligvis ligger nærmest Thürings original, befinner seg i Det Kongelige Bibliotek i København.

1474

Den første trykte utgaven er en utgivelse av Thüring von Ringoltingens oversettelse/bearbeiding.
Boktrykker for utgivelsen er Johann Bämler i Augsburg. Språket ble bearbeidet fra sveitsisk-tysk til en slags schwabisk-bayersk, slik at det kunne nå et større publikum.
Se for øvrig oversikten over de første tyske folkebøkene for antall utgiver fra 1474 til 1550.

1478

Jean d'Arras' bok trykkes første gang. Se under året 1394 ovenfor.

1489

Jean d'Arras bok oversettes til spansk.

1491

Jean d'Arras' bok oversettes til nederlandsk.

ca. 1500

Jean d'Arras' bok oversettes til engelsk.

1587

Paul Feyerabend utgir Buch der Liebe. Melusine er en av fortellingene.

1613

Den første danske utgaven av Melusina er inkludert i Claus Pors’ samling Leffnetz Compasz. De for øvrig folkebokens kronologi.

1667

Første danske separatutgave.