|
1501
|
Karl Magnus
|
Eldste bevarte trykk er fra 1509.
Er ikke tatt med i Danske Folkebøger
fordi den finnes i bd. 5 i Christiern
Pedersen: Danske Skrifter, utg.
av C.J. Brandt 185556
|
|
1504 ca
|
Flores og Blanseflor
|
|
|
1508
|
Jesu Barndoms Bog
|
|
|
1528
|
Griseldis
|
Eldste bevarte trykk er fra ca 1557/1559
(trykt sammen med En
Doctors Datter). Det eldste tyske
trykk (Heinrich Steinhöwels oversettelse)
stammer fra 1471.
|
|
1528
|
Sigismunda
|
Eldste bevarte trykk er fra 1591
|
|
1534
|
Olger Danske
|
Er ikke tatt med i Danske Folkebøger
fordi den finnes i bd. 5 i Christiern
Pedersen: Danske Skrifter, utg.
av C.J. Brandt 185556
|
|
1540 ca
|
Marcolfus
|
Eldste bevarte trykk er fra 1699.
Det eldste tyske trykk stammer fra 1482.
|
|
1557-59 ca
|
En Doctors
Datter
|
Trykt sammen med Griseldis
|
|
1560
|
Persenober
|
Eldste bevarte trykk er fra 1572
|
|
1568-71 ca
|
Euriolus og Lucretia
|
Eldste bevarte trykk er fra 1594
|
|
1571 (før)
|
Tiile Ugelspegel
|
Eldste
bevarte trykk er fra slutten av 1600-tallet.
Av Nyerup (s. 267) omtalt som «denne skidne og svinske
Bog».
Boken bidrar ifølge Nyerup (s. 267) til «Morskabs
Opvækkelse og Underlivets Rystelse ved slige grove,
plumpe og skidne Skalkestreger og Pudserier».
Det eldste tyske trykk ble utgitt 151011.
|
|
1571-75 ca
|
De syv
vise Mestre
|
«Et Skrift af megen Betydning, af
en anselig alder, og af en vidtløftig
Udbredelse i moxen alle europæiske
Sprog.» (Nyerup s. 151)
Det eldste tyske trykk ble utgitt 1473.
|
|
1575
|
Fortunatus
|
Det eldste tyske trykk ble utgitt 1509.
|
|
1578
|
(Hans Christensen Sthens moralske indignasjon
over folkebøkene)
|
Hans Christensen Sthen klager over at mange
ikke får tid til å gå
i kirken fordi de leser «wnyttige
Narrebøger oc skarns løsactige
Fabeler oc snack, de der mere tien ad
destructionem pietatis & honestatis
quam ad edificationem, til alle Gudeligheds
oc Høffueskheds eller gode Seders
nedbrydelse oc forderffuelse, end til
opbyggelse oc forbedring». (Hans
Christensen [Sthen] Roskildensis: En
liden Haandbog)
|
|
1580
|
Josephs Historie
|
Eldste separatutgave som folkebok kom i
1657
|
|
1582
|

|
Fra fortalen til Hans
Thommissøns danske Salmebok, trykt
i København: «Men wi see nu (dis wer)
at mange naar de skulle vandre enten til
Land eller Vand, da kiøbe sig Ugelspegels
Historie, Sigismunda, Roluagen oc
Hvilebøger, som de kalde, oc andet saadant
Gieckeri, aff huilcke Ungdommen lærer
ickon all Løsactighed, item hine wgudelige
bedragelige Planete Bøger, som er ickon
ret Bedrageri oc Guds bespaatelse ...»
|
|
1583
|
Magelona
|
Eldste bevarte tekst er en avskrift (1610)
av et trykk; eldste bevarte trykk er fra
1690.
Det eldste tyske trykk ble utgitt av Veit
Warbeck i 1535.
|
|
1588
|
Dværgekongen Lavrin
|
|
|
1588
|
Faust
|
Den danske oversettelsen kommer allerede
året etter den første Faust-boken
så dagens lys (Historia
Von D. Johann Fausten, Frankfurt
1587)
|
|
1591 (før)
|
Kong Appolonius
|
Eldste bevarte trykk er fra tidsrommet
1592-94.
«Den forekommer mig meget kjedsommelig,
men jeg seer, at Andre ere af modsat Mening.»
(Nyerup s. 168)
Eldste svenske utgave er ifølge
Sahlgren fra 1633 (gjengitt i Svenska
folkböcker, bd. 1, s. 283ff)
Se også P.O. Bäckström
s. 140ff.
Det eldste tyske trykk (Heinrich Steinhöwels
oversettelse) stammer fra 1471.
|
|
1597
|
Kejser
Octavianus
|
Eldste bevarte trykk er fra 1658.
Det eldste tyske trykk ble utgitt 1535.
|
|
1599
|
Tvende Købmænd
|
|
|
1607
|
Jerusalems Skomager
(Ahasverus, den evige jøde)
|
Eldste bevarte trykk er fra 1631
|
|
1613
|
Melusina
|
Eldste separatutgave som folkebok kom i
1667.
Det eldste tyske
trykk (Thüring von Ringoltingen)
stammer fra 1474.
«Den är en af de skönaste
berättelser från medeltiden,
men också en af dem, som vid äfversättningen
blifvit mest illa medfarna.» (P.O.
Bäckström: Svenska folkböcker
bd. 1 s. 327)
|
|
1614
|
Pilatus
|
Eldste bevarte trykk er fra 1663
|
|
1617
|
Judas
|
|
|
1635
|
(Betenkning fra universitetet)
|
I en betenkning fra universitetet foreslås
det å forby folkeboken om Faust,
med trussel om dødsstraff, men
det ser ikke ut til at det ble vedtatt
noe slikt forbud.
|
|
1636
|
Theagenes og Chariclia
|
|
|
1638
|
(Åpent brev fra Christian IV)
|
I et åpent
brev fra Christian IV forbys salg
i kirkene av
Uglespeil og andre folkebøker.
|
|
1643
|
(Jens Sørensen Nørnissum
advarer ektemenn)
|
Jens
Sørensen Nørnissum advarer
ektemenn mot å la hustruen «bruge
wtuctige Bolebøger, som Blantzeflor,
Persenober, Lucretia, oc andre saadanne
letferdige Fabler, huilcke der opvecker
onde Tancker oc Begieringer vdi Menniskene
til saadanne Wtuctighed, huilcke icke
burde at selgis eller omføris,
thi de giøre meere ont end got».
(Jens Søffrenszøn Nør-Nessom:
Speculum Domesticum Spirituale. Det
er: En aandelig Husz-Speyel. København
1643, sitert etter Danske Folkebøger
XIII 252f)
|
|
1648
|
(Omtale av Søren Terckelsen)
|
Søren Terckelsen skriver i fortalen
til 2. del av Dend Hyrdinde Astrea:
«Hvor om alting er, da er hun [Astrea]
udi det ringeste en goed deel bedre, end
enten Blantzefloer og Flores, Fincke-Ridderen,
Skiønne Magelona, Ugel-Speil,
Muncken i Toernebusken, och mange fliere
saadanne: Hvilcke der findis hos en hver
Bogfører, och snaert udi it hvert
Sy-Skrin.» (Sitert etter Danske
Folkebøger VII s. 20 (forord)
|
|
1650 (før)
|
(Omtale av Georg Stiernhielm)
|
Georg Stiernhielm: Hercules,
vers 132137: «Men ther tijden
tig blefwe lång, och skulle sig hända,/at
en otijdig lust skulle binda tin Hug til
at läsa:/Så ware tig befalt then härlige
Lärare Naso/i sin Gilliare-konst;/Amadis,
Marcolfus,
och andre,/som i gemeen äre tryckte på
Dansk: Melusina,/Keyser Octavian, Finck
Riddare, skön Magelona.» (Sitert
etter Danske Folkebøger
VII s. 20 (forord)
|
|
1656
|
Viegoleis
|
|
|
1665 (før)
|
Helena
|
Eldste bevarte trykk er fra 1677
|
|
1696
|
Kong Edvard
|
|
|
1726
|
|
Reskript av 27. september 1726: «Ingen
forargelige og forfængelige Bøger
og trykt Tant, saasom St. Peders Rejse,
Sybillæ Spaadom, Lucidarius,
Skjemt og Alvor, og flere andre deslige
Digte, samt forfængelige Viser og
Legender maa henføres eller forhandles
i Nordlandene, Finnmarken, og Trondhjems
Amt, under Confiscation og Straf, som
Loven over forargelige Bøgers Forhandling
foresiger.» (Nyerup forord s. 25)
|